Norge har lenge vært et agrikulturelt samfunn, faktisk så kan man si at vi var det helt opp til olje ble oppdaget for første gang og vi ble virkelig rike. Men før det så er det spesielt to ting vi har vært svært avhengige av. Skogbruk og fisking. Begge deler har vært viktige som våre største eksportvarer, men også som varer som vi selv brukte. Langs bortimot hele den norske kysten så var fisket den viktigste næringen. Helt fra Rogaland i vest, og helt opp til den russiske grensen.

Det ble både drevet profesjonelt, også hjemmefiske til forbruk for hjemmet. Men for den norske økonomien så var sesongfiskeriene de aller viktigste. Og det fantes også fiskere som drev med det hele året så var det fleste også bønder. Så fiskebønder var noe som eksisterte i Norge. Det var spesielt oppe i nord at de store torskefiskeriene fantes, spesielt fra Trøndelag og nordover derfra. Silden hadde vi mest av på vestlandet, og etter hvert på Nordland.

Torsken ble foredlet til tørrfisk og klippfisk, før det da ble eksportert til utlandet, eller solgt i byene. Dette var naturligvis en svært viktig del av den norske økonomien, og den gjorde Norge en del av verdensøkonomien, siden mange land var avhengige av fisken som kom fra Norge. Norge var faktisk en stormakt på eksport en gang i tiden, både via fiskere, men også via skogbruket. Oljen har gjort oss til en stormakt innen den industrien, men vi har mistet maktgrepet om fiskerinæringen, selv om det enda utgjør en god del av vår økonomi. Men så viktig som det var før kommer den nok aldri til å bli igjen, slik samfunnet har utviklet seg.