De første menneskene som innvandret til Norge helt tilbake til steinalderen, fant raskt ut at dette landet hadde store forekomster av både fisk, sel og sjøfugl. Undersøkelser fra arkeologer har vist at det ble drevet fiske i både sjøer, vann og elver rundt om i hele landet. Fisk ble fraktet fra nord til sør i landet allerede på 1000-tallet. Allerede neste århundre, altså på 1100-tallet, var fisk en populær eksportvare fra Norge til England. Det var da spesielt tørrfisk og sild som ble fraktet over sjøen. Det som gav eksporten vekstgrunnlag var hovedsakelig skrei- og sildefisket i Nord-Norge.
Fiske og jordbruk
En viktig næringsmessig og økonomisk del av norske fiskerier var torske- og sildefisket som var sesongbasert og derfor ofte ble drevet i kombinasjon med jordbruk som utgjorde et viktig økonomisk tilskudd.
Tørrfisk og klippfisk som eksportvare til utlandet
Tidlig på 1200-tallet opprettet Hansaforbundet sitt hovedkontor i Bergen by. Etter en stund tok dette kontoret over all driften for norsk tørrfiskhandel. På bryggen i Bergen eller Hansabryggen som den også kalles, står det fremdeles mange gamle treboder som ble bygget på Hansa-tiden. Det er herfra Hansa bryggeri også har fått navnet sitt. Om sommeren strømmer det folk til fra hele verden for fest og party i reneste partyking.no-stil og ikke minst det populære fisketorget i byen.
Tyske hanseater etablerer seg i Bergen
De tyske Hanseatene begynte også tidlig på 1200-tallet å etablere seg i Bergen by, og tok senere over all kontroll og drift av tørrfiskhandelen i Nord-Norge og eksporterte fisken hjem til Tyskland. Der ble fisken behandlet for videre omsetning på det internasjonale markedet.
Byttehandel mellom tørrfisk og importert brødmel
Dette var handel som hovedsakelig handlet om bytte mellom den norske tørrfisken og brødmel som var importvare. Dette ble organisert fra Tyskland. Bergen og Trondheim by, som var de viktigste handelsbyene i Norge på den tiden.