Hvem vil vel ikke at barna skal sitte igjen med gode ferieminner hvor friluftsliv har vært i fokus? I en tid hvor mange av oss, inkludert barna våre, blir sittende mye inne foran en digital skjerm, kan vi utvilsomt ha nytte av å eksponeres for frisk luft.
Mange av oss minnes fisketurer fra vår egen uskyldstid da vi lagde vårt eget agn, sløyet fisken selv, og dro hjem for å tilberede fangsten etterpå. Da kunne vi stolt servere den til middag for hele familien. Flere av oss har hatt eldre slektninger som var fiskere og kunne fortelle om viktigheten av fiske for Norge som nasjon gjennom tidene. Barna våre vil kunne ha godt av å vite at vår rike nasjon i stor grad står på skuldrene til fiskerinæringen, både i ferskvann og saltvann, og særlig da langs hele Norges avlange kyst.
Det sjokkerer vel ingen at vi med tiden får færre og færre fiskere i Norge. I 1939 var det registrert hele 125 000 fiskere rundt om i landet
mens det i 2004 bare fantes 15 000.I det hele tatt har primærnæringen blitt kraftig redusert på grunn av det moderne samfunns innmarsj, noe som gjør det viktig å bli påminnet fiskeriets historiske viktighet. Og hvorfor ikke la barna være en del av den!
Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli, og det å lære barna om fiske kan legge grunnlag for at de vokser opp med friluftsaktiviteter de kan ta med seg videre. Kanskje sitter de også igjen med en hobby for livet? Å vente på at fisken skal få napp kan være en tålmodighetsprøve som lærer en nettopp å ha tålmodighet og stå-på-vilje. Når man så hjelper de yngste med å fange sin første fisk, kan man skryte av å tilbringe førsteklasses kvalitetstid med dem. Husk å ta bilde av den glisende sønnen eller datteren som stolt holder oppe sin første fangst!
I det som er en av verdens største fiskerinasjoner, som dessuten har overlevd på fiskeri i århundrer, kan fisking anses som like norsk som skisporten selv. Eksporteringen av tørrfisk og klippfisk har pågått i århundrer, og laksen er så populær at den har endt opp i sushien vi importerer fra Japan. Viktigheten av fiske for Norge som nasjon bør altså ikke stikkes under en stol, og både fiskingen og kunnskapen om betydningen av den bør utvilsomt føres videre til neste generasjon.
Å høre barna fortelle klassekameratene om den store torsken de fanget da mamma og pappa tok dem med på fisketur i ferien, betrygger oss om at våre yngste fremdeles blir tatt med på sunne, tradisjonelle aktiviteter. Som foreldre har vi bare oss selv å takke når vi klager på at barna får for lite frisk luft og sitter for mye i ro. Særlig når vi skryter av hvor sporty vi selv vår på deres alder og ikke hadde hverken mobiltelefoner eller ipads som tok all oppmerksomheten vår. La oss heller ta barna med ut på fisketur!
Mighty Pen